‌

Mykenes historie: Storhetstid, fall og gjenoppdagelse av bronsealderens stormakt

​Mykene, et citadell fra bronsealderen som ligger nordøst på Peloponnes, står som et vitnesbyrd om en av antikkens mest innflytelsesrike sivilisasjoner i Hellas. Den over 3000 år gamle byen var hjertet i den mykenske sivilisasjonen, kjent for sin monumentale arkitektur, avanserte samfunnsstrukturer og betydelige bidrag til gresk kultur.

Byens sagnomsuste fortid flettes sammen med legendariske fortellinger, særlig de som fortelles i Homers epos, Iliaden og Odysseen, der Mykene skildres som kong Agamemnons rike. Forståelsen av Mykenes historie gir et innblikk i den greske sivilisasjonens tidlige grunnlag og dens varige arv.

Mykenes historie: Tidslinje over hendelser

3000-2000 fvt. Den første bosetningen

I Mykene finner vi de første menneskelige bosetningene, og det markerer begynnelsen på det som skulle bli et viktig kultursenter.

2100 fvt. Tidlig arkitektonisk utvikling

De første bygningsstrukturene dukker opp, noe som tyder på at organiserte samfunn var i ferd med å etablere seg.

1700-1600 fvt. Den mykenske sivilisasjonens fremvekst

Byggingen av sjaktgraver er et tegn på fremveksten av et komplekst samfunn med hierarkiske strukturer og forseggjorte gravskikker.

1600-1100 fvt. Høydepunktet for mykensk makt

Mykene blir en dominerende maktfaktor i det østlige Middelhavsområdet, preget av imponerende arkitektoniske bragder som Løveporten og Skattkammeret til Atreus. Byens innflytelse strekker seg over hele Hellas og inn i Lilleasia.

1250 fvt. Byggingen av de kyklopiske Veggene

Massive festningsvegger bygges, noe som viser avanserte ingeniørkunster og byens behov for forsvarsmekanismer.

1200 fvt. Nedgangen begynner

En kombinasjon av naturkatastrofer, interne stridigheter og invasjoner utenfra fører til en gradvis nedgang i mykensk dominans.

1100 fvt. Den mykenske sivilisasjonens sammenbrudd

Sivilisasjonen faller, noe som fører til en periode med redusert kulturell og økonomisk aktivitet, kjent som den greske middelalderen.

AD 1874-1876 Utgravninger av Heinrich Schliemann

Den tyske arkeologen Heinrich Schliemann gjennomfører betydningsfulle utgravninger, avdekker gravkrets A og bringer Mykenes historiske betydning frem i lyset.

1952 Flere arkeologiske funn

Utgravningene fortsetter, og gravsirkel B og flere andre strukturer blir avdekket, noe som gir en dypere forståelse av det mykenske samfunnet.

1999 UNESCOs utnevnelse til verdensarv

​Arkeologiske områder i Mykene og Tiryns er innskrevet på UNESCOs verdensarvsted, som en anerkjennelse av deres kulturelle og historiske betydning.

2003 CE Gjenfunn av menneskelige levninger

Menneskelige levninger fra gravsirkel A ble gjenoppdaget under Renoveringer på National Archaeological Museum i Athen, noe som gir ny innsikt i mykensk begravelsespraksis.

Mykenes historie forklart

Mycenae archaeological site with ancient stone walls and distant mountain view.

1. Tidlige bosetninger og grunnleggelser (ca. 3000-1600 fvt.)

Mykene har røtter tilbake til tidlig bronsealder, rundt 3000 f.Kr., med bevis på kontinuerlig bosetning gjennom hele den mellomhelladiske perioden. Den lå strategisk plassert på en bakketopp på Argolid-sletten, og hadde et naturlig forsvarsverk og tilgang til fruktbart land. De første strukturene var beskjedne, men stedets betydning økte på grunn av den fordelaktige beliggenheten, noe som førte til at det ble et viktig senter i slutten av bronsealderen.

Ancient pottery display at Mycenae archaeological museum.

2. Fremveksten av den mykenske sivilisasjonen (ca. 1600-1400 fvt.)

Mellom 1600 og 1400 fvt. forvandlet Mykene seg til en dominerende makt i Egeerhavet. I denne perioden ble det bygget monumentale strukturer, blant annet de berømte sjaktgravene i Gravkrets A, som inneholdt rikt gravgods som gullmasker og våpen, noe som tyder på et samfunn med komplekse sosiale hierarkier og rikdom. Påvirkningen fra den minoiske sivilisasjonen er tydelig i kunst og arkitektur, og gjenspeiler kulturutvekslingen på tvers av Egeerhavet.

Ancient ruins of Mycenae with stone walls and mountainous backdrop, part of Nafplio-Mycenae-Epidaurus tour.

3. Høydepunktet: Mykene på sitt høydepunkt (ca. 1400-1200 fvt.)

Mykene nådde sin storhetstid mellom 1400 og 1200 fvt. Byggingen av de kyklopiske veggene, løveporten og det storslåtte palasset med det sentrale megaron (tronsalen) er eksempler på denne tidens arkitektoniske dyktighet. Mykene ble et knutepunkt for handel, politikk og militære ekspedisjoner, og Mykenes innflytelse ble utvidet til hele Hellas og Lilleasia. Byens betydning er udødeliggjort i Homers epos, med kong Agamemnon i spissen for grekerne i den trojanske krigen.

Ancient ruins of Mycenae with olive trees and distant mountains, Greece.

4. Tilbakegang og oppgivelse (ca. 1200-1100 fvt.)

Rundt 1200 fvt. opplevde Mykene, sammen med andre sentre i den mykenske sivilisasjonen, en brå nedgang. Årsakene er fortsatt omdiskutert, og teoriene spenner fra naturkatastrofer og interne stridigheter til invasjoner fra de såkalte sjøfolkene. Ødeleggelsene førte til at Palasset ble forlatt og befolkningen betydelig redusert. Rundt 1100 fvt. hadde Mykene mistet sin politiske og økonomiske betydning, noe som markerte slutten på den mykenske æraen.

Gjenoppdagelse og arkeologisk utforskning

Flere hundre år senere, i 1876, gravde den tyske arkeologen Heinrich Schliemann ut Mykene, avdekket sjaktgravene og brakte sivilisasjonens storhet frem i lyset. Oppdagelsene hans, deriblant den såkalte "Agamemnons maske", fengslet verden og knyttet Mykene til de homeriske legendene. Til tross for kritikken av metodene hans, la Schliemanns arbeid grunnlaget for moderne mykensk arkeologi. I dag står Mykene på UNESCOs verdensarvsted, og pågående utgravninger og forskning fortsetter å kaste lys over denne sentrale sivilisasjonen.

Ofte stilte spørsmål om Mykenes historie

Hva var den mykenske sivilisasjonen kjent for?

Den mykenske sivilisasjonen var kjent for sin avanserte arkitektur, komplekse sosiale strukturer, Linear B-skrift (tidlig gresk skrift) og rike materielle kultur. Den la grunnlaget for senere gresk mytologi og det klassiske greske samfunnet.

Når var Mykene på sitt høydepunkt?

Mykene nådde sitt høydepunkt mellom 1400 og 1200 f.Kr. og ble da en mektig bystat med innflytelse over hele det greske fastlandet og inn i Egeerhavet.

Hvem regjerte Mykene under den trojanske krigen?

Ifølge gresk mytologi og Homers Iliaden, styrte kong Agamemnon Mykene og ledet de greske styrkene i den trojanske krigen. Selv om hans eksistens er omdiskutert, var Mykene utvilsomt en dominerende maktfaktor i yngre bronsealder.

Hvorfor kollapset den mykenske sivilisasjonen?

Sammenbruddet rundt 1200 fvt. er fortsatt omdiskutert. Mulige årsaker kan være naturkatastrofer (som jordskjelv), interne konflikter, økonomisk tilbakegang og invasjoner fra Sea Peoples. Det finnes ingen forklaring som er universelt akseptert.

Hva er de viktigste arkeologiske funnene ved Mykene?

Viktige funn inkluderer Gravesirkler, Løveporten, Kyklopiske Vegger, Agamemnons maske, og flere Tholos-graver. Disse funnene avslørte den mykenske kulturens rikdom og raffinement.

Hvem gjenoppdaget Mykene?

I 1876 ledet den tyske arkeologen Heinrich Schliemann store utgravninger som brakte Mykene tilbake i offentlighetens bevissthet. Oppdagelsene hans knyttet stedet til homeriske legender og bidro til å etablere bronsealderarkeologien i Hellas.

Står Mykene på UNESCOs verdensarvsted?

Ja. Mykene ble sammen med det nærliggende Tiryns innskrevet på UNESCO verdensarvsted i 1999 for sitt enestående vitnesbyrd om utviklingen av den klassiske greske kulturen og sin monumentale arkitektur.