Temple of Poseidon Arkitektur | Doriske søyler og antikke fasader

Tempelet følger den doriske ordenen, en av de tre klassiske stilene i antikkens greske arkitektur. Doriske templer er kjent for sine enkle, puteformede kapitæler på riflede søyler og en sterk struktur uten overdreven ornamentikk.

Ved byggingen av tempelet ble det brukt lokal hvit marmor fra de nærliggende Agrilesa-bruddene. Søylene ble laget ved å stable sylindriske steinblokker, såkalte trommer, og feste dem med metallplugger. Håndverkere skar ut fløytene og detaljene på stedet med nøyaktig justering og avstand, noe som viser datidens avanserte ingeniørkunst.

Den opprinnelige strukturen hadde 34 doriske søyler i én rekke som omkranset det sentrale kammeret eller cellaen på alle fire sider. Oppsettet var 6 spalter bredt og 13 spalter langt. Hver søyle er ca. 6 meter høy og har 16 vertikale riller. Den subtile utbuktningen i midten av søylene, kjent som entasis, korrigerer optiske illusjoner og får dem til å se rette ut på avstand.

Selv om mye av tempelets dekorative skulpturer nå er gått tapt, hadde det en gang utskårne friser og metoper med scener fra gresk mytologi. Disse inkluderte sannsynligvis kamper med kentaurer og episoder fra livet til Thesevs - Atens sagnhelt. Spor av maling funnet på fragmenter tyder på at tempelet en gang var fargesterkt, ikke så hvitt som vi ser i dag.

Tempelet er strategisk plassert ut mot havet, med panoramautsikt over Egeerhavet. Plasseringen var funksjonell, ettersom den fungerte som et landemerke for antikkens sjøfarere som navigerte mot Pireus. Noen forskere mener at innrettingen også kan samsvare med astronomiske hendelser, som når søen går ned ved sommersolverv.

I nærheten lå Athena Sounias-tempelet på en lavere terrasse. I motsetning til det doriske Poseidon-tempelet hadde det joniske trekk og en annen planløsning. Temple of Poseidon har mange likhetstrekk med Hefaisteion i Athen, særlig i størrelse og proporsjoner. Den rene designen har påvirket mange nyklassisistiske bygninger i og utenfor Europa.