Tempelet følger den doriske ordenen, en av de tre klassiske stilene i antikkens greske arkitektur. Doriske templer er kjent for sine enkle, puteformede kapitæler på riflede søyler og en sterk struktur uten overdreven ornamentikk.
Temple of Poseidon Arkitektur | Doriske søyler og antikke fasader
Temple of Poseidon på Cape Sounion er et prakteksempel på klassisk dorisk arkitektur fra midten av 500-tallet fvt. og er viet den greske havguden. Bygget på en klippe over Egeerhavet, og de gjenværende metopene forestilte en gang mytologiske scener. Designet inkluderer entasis for visuell korreksjon og nøyaktig justering med havhorisonten.
Arkitektoniske detaljer om Temple of Poseidon
Arkitektonisk stil og orden
Materialer og konstruksjonsteknikker
Ved byggingen av tempelet ble det brukt lokal hvit marmor fra de nærliggende Agrilesa-bruddene. Søylene ble laget ved å stable sylindriske steinblokker, såkalte trommer, og feste dem med metallplugger. Håndverkere skar ut fløytene og detaljene på stedet med nøyaktig justering og avstand, noe som viser datidens avanserte ingeniørkunst.
Spaltedesign og layout
Den opprinnelige strukturen hadde 34 doriske søyler i én rekke som omkranset det sentrale kammeret eller cellaen på alle fire sider. Oppsettet var 6 spalter bredt og 13 spalter langt. Hver søyle er ca. 6 meter høy og har 16 vertikale riller. Den subtile utbuktningen i midten av søylene, kjent som entasis, korrigerer optiske illusjoner og får dem til å se rette ut på avstand.
Skulpturell utsmykning
Selv om mye av tempelets dekorative skulpturer nå er gått tapt, hadde det en gang utskårne friser og metoper med scener fra gresk mytologi. Disse inkluderte sannsynligvis kamper med kentaurer og episoder fra livet til Thesevs - Atens sagnhelt. Spor av maling funnet på fragmenter tyder på at tempelet en gang var fargesterkt, ikke så hvitt som vi ser i dag.
Orientering og integrering på stedet
Tempelet er strategisk plassert ut mot havet, med panoramautsikt over Egeerhavet. Plasseringen var funksjonell, ettersom den fungerte som et landemerke for antikkens sjøfarere som navigerte mot Pireus. Noen forskere mener at innrettingen også kan samsvare med astronomiske hendelser, som når søen går ned ved sommersolverv.
Arkitektoniske sammenligninger og innflytelse
I nærheten lå Athena Sounias-tempelet på en lavere terrasse. I motsetning til det doriske Poseidon-tempelet hadde det joniske trekk og en annen planløsning. Temple of Poseidon har mange likhetstrekk med Hefaisteion i Athen, særlig i størrelse og proporsjoner. Den rene designen har påvirket mange nyklassisistiske bygninger i og utenfor Europa.
Hva du kan se på Temple of Poseidon
Doble hjørner i kolonnaden
Templets hjørner har to søyler på hver side, en detalj som er unik for noen doriske templer, og som forbedrer den strukturelle styrken og symmetrien sett fra flere vinkler.
Plattform med lav stylobate
Den tretrinns basen, eller stylobaten, er subtilt buet for å motvirke optiske illusjoner, og får tempelet til å se helt plant ut til tross for det ujevne klippeterrenget
Tydelige riller i søylen
Hver søyle har 16 fløyter i stedet for de mer vanlige 20, muligens for raskere konstruksjon eller visuell effekt, noe som markerer en sjelden variasjon i dorisk design.
Skjæringer for takbjelker
Steinspor og hakk som fortsatt er synlige på toppen av søyler og vegger, avslører hvordan trebjelker en gang bar opp tegltaket.
Fugemerker i murverk
Synlige klemme- og plugghull mellom marmorblokkene forestiller hvordan jernfester sikret konstruksjonen, og gir et innblikk i antikkens greske ingeniørkunst for jordskjelvmotstand.
Rester av Cella-stiftelsen
Det rektangulære indre kammeret, eller cella, er delvis bevart, og sporene etter den sentrale kultstatuens base er fortsatt synlige og markerer tempelets hellige kjerne.
Vestlig orientering
Templets inngang er uvanlig nok vendt mot vest, noe som kan ha sammenheng med solnedgangsritualer eller symbolsk utsikt over Egeerhavet, og skiller seg dermed fra de typiske østvendte greske templene.
Ofte stilte spørsmål om Temple of Poseidons arkitektur
Tempelet ble bygget av lokal marmor fra Agrileza, en kilde i nærheten som ble valgt på grunn av tilgjengeligheten og den enkle transporten til klippen.
Spor av pigment tyder på at deler av frisen og de dekorative elementene en gang var malt, selv om de fleste fargene har falmet på grunn av århundrer med vær og vind.
Takbjelker av tre bærer takstein av terrakotta. Hullene i marmoren viser hvordan bjelkene ble spisset og forankret på plass uten synlig metallarmering.
Fundamentet til cellaen eksisterer fortsatt, inkludert deler av sokkelen der en stor statue av Poseidon sannsynligvis sto i midten av rommet.
Ja, små firkantede utskjæringer i marmorblokkene forestiller hvor metallklemmer og plugger ble satt inn for å holde steinene tett sammen uten bruk av mørtel.
